Temastier

I området rundt Oslo er det en rekke temastier. Noen er fine for en dagstur, andre kan du følge i dagesvis.

Flyktningeruta

Flyktningeruta ble innviet 9. juni 1995 i forbindelse med 50-års jubileet for frigjøringen. Under krigen var det flere slike ruter gjennom Romerike til Sverige. Noen av disse er beskrevet av Trygve Christensen i boka Marka og krigen. En av de mest kjente rutene er «Timian-ruta». Det er denne som er valgt til å være en del av Flyktningeruta til Sverige.

Ruta starter fra Skullerud i Oslo, går gjennom fire kommuner og ender opp ved grenserøys 52, før den går inn i bygda Skillingsmark i Sverige. Fra Skullerud følger Flyktningerruta T sti til Vangen. Herfra videre mot SØ gjennom et variert skogsterreng til den kommer fram til Enebakkbygda. Det er DNT Oslo og Omegn som har ansvaret for vedlikeholdet av Flyktningeruta gjennom Østmarka.

Under krigen ble flyktningene fraktet i båt over Øyeren. Fergemannen rodde over til Enebakkneset med flyktningene om natta for ikke bli oppdaget. Ved Svarterud på Enebakkneset kan man starte vandringen på Flyktningeruta videre mot Sverige. Herfra har ruta sin egen merking, trekanter med blå F-er. Hver del av Flyktningeruta har sin rodemester som kan gi opplysninger og rutebeskrivelser. Ruta fra Enebakkneset til Sverige er delt inn i sju roder. En bør regne med tre dagsmarsjer før en kommer fram til Sverige.

Se kart over hele Flykningeruta på ut.no

Oldtidsveien

Fra Stovner T-banestasjon går en på gangvei til Øvre Fossum gård, og herfra kan en via ridestien komme inn på Oldtidsveien over Gjelleråsen. En krysser lysløypa og Tangerudbekken og inn i Skedsmo kommune. Stien går bratt opp Kongedalen, forbi Svingele til en nærmer seg toppen av Gjelleråsen, 324 m o.h. I Kongedalen kommer vi til Oldtidsveiens trangeste passasje. I hver ende av denne passasjen var det plassert en bjelle, slik at de reisende kunne varsle at de kom. I dag syntes det umulig å komme fram med vogn her, men arkeologer har funnet spor etter slitasje i normal vognbredde.

I området rundt toppen av Gjelleråsen (i det området som kalles Lauvåsen) er det funnet gravhauger og røyser fra bronsealderen, det viser at denne veien har blitt trafikkert av mennesker i minst 3000 år. På Lauvåsen finnes det også områder som har vært dyrket, enten det nå var et slags seterbruk for Skedsmogårder, eller at man her dyrket forråd for de reisende. På veien ned mot Lahaugmoen ligger skansene på Gjelleråsen. De var befestet under den store nordiske krig. 

Oldtidsveien går ned til vollen på skytterbanen på Lahaugmoen, og herfra kan en følge en gammel gårdsvei ned til Rv 22. Oldstidsveien var i bruk som en av de viktigste veien mellom Romerike og Oslo fram til 1770-årene da det ble anlagt en ny vei fra Grorud–Bonkall–Lahaugmoen. Det er også vedtatt at Oldtidsveien blir merket som pilegrimsled mellom Oslo og Hamar. Den andre pilegrimsleden går over Krokskogen til Ringerike.

Asbjørnsenstien

”Som fjorten års gutt kom jeg en lørdags eftermiddag kort efter sankthanstid til Øvre-Lyse, den siste gården i Sørkedalen…” skriver  Peter Christen Asbjørnsen i fortellingen ”En sommernatt på Krokskogen”. Hendelsen skal ha funnet sted en gang på  1820-tallet på han som tenåring vandret fra Sørkedalen til Stubdal i Åsa. Han fikk forklart veien av ei ” barbent kjerring” på gården, men tok feil et sted nord for Heggelia.

Nå er den gamle kløvveien ryddet og merket og ble formelt åpnet en sommernatt i 2004. Stien er blåmerket, men ikke merket med navnet Asbjørnsenstien, så det er nødvendig med kart.

Følg veien V fra Skansebakken, forbi Øvre Lyse og ta første merket sti N mellom Furuberget og Otertjerna. Kryss vei ved gammelt brokar. Fortsett delvis på vei, delvis på sti til Heggelia. Og vil du ikke gå deg bort så følger du følgende rute videre: Gagnumsætra, Gråberget, Stubdalsflaka, Stubdal.

Geologistien

Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert natur via Gaustadområdet, Blindern, før den munner ut i Frognerkilen. Mellom Frognerparken og Frognerkilen kalles den også for Frognerbekken eller Frognerelva. Områdets berggrunn er styrende for bekkens løp ved at den følger sprekkeretninger og demmes noe opp enkelte steder av tversgående rygger. Ved å følge den merkede ruta fra Gaustad T-banestopp til Sognsvann får man et innblikk i geologiske prosesser og resultater gjennom en historie som strekker seg mer enn 450 millioner år tilbake i tid.

Friluftsetatens naturstier

Friluftsetatens naturstier er 2-3 km lange og går i variert terreng. Underveis passerer du skilt som som informerer om aktuelle temaer på stedet, for eksempel skog, skogbruk, planter, dyreliv, friluftsliv, kulturhistorie og mye mer!

Rondanestien

"Rondanestien - Fra fjord til fjell" er et samarbeidsprosjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad Kommune, Eidsvoll Kommune, Hamar og Hedmarken Turistforening og Lillehammer og Omland Turistforening.

Stien strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene til Nannestad. Den passerer på nordsiden av hovedflyplassen, og stryker forbi Eidsvollsbygningen. Stien krysser Vorma sør for Mjøsa og strekker seg ut over Hedmarksvidda på østsiden av Mjøsa. Den dreier nord like øst for Lillehammer, og rir åskammen på østsiden av Gudbrandsdalen. Den kommer inn på stinettet i Rondane ved Gråhøgdbu, og krysser Rondane fra sør til nord. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre.

Jotunheimstien

Jotunheimstien vil først åpnes i juni 2006 med brask og bram, og det skulle gi dere god tid til å planlegge sommers utfart. For dette er virkelig en opplevelse å få med seg.

Jotunheimen må sies å være et verdig mål for naturglade vandrere, og det er nettopp det som ligger i enden av Jotunheimstien. DNT Oslo og Omegn, Hadeland Turlag, Lillehammer og Omland Turistforening og Gjøvik og Toten Turlag har i skjønn forening lagt til rette for en berikende opplevelse hvor vi tråkker av gårde slik Henrik Wergeland og Phillipe Pope gjorde i 1832 fra hovedstaden (den gang Christiania) forbi kvitningen og opplangs Mjøsa før vi etter hvert tar innover mot Jotunheimen og Gjendesheim.