DNTs historie på 5 minutter

Gjengen samlet etter DNTs aller første fellestur i Rondane i 1932.
Gjengen samlet etter DNTs aller første fellestur i Rondane i 1932. Foto: Ole-Falk Thorbjørnsen

Den er komplett umulig å oppsummere, men her får du likevel hovedtrekkene av DNTs historie - på 5 minutter.

Turistforeningen stiftet 1868

Den Norske Turistforening ble stiftet 21. januar 1868 av forretningsfører og friluftsmann Thomas Heftye. Bakgrunnen var en økende interesse for norsk natur, inspirert av utenlandske turister, kunstnere og vitenskapsmenn. «Lad oss gjøre det let og billigt, at riktig mange kan komme og se, hva der er stort og vakkert i vort land.» uttalte Heftye i 1868. Samme året hadde Turistforeningen 223 medlemmer, kun 12 av dem var kvinner. I dag har DNT over 300 000, og fordelingen menn og kvinner er ca 50/50. 

Turistforeningens første hytte var Krokan ved Rjukan i Telemark.

Høsten 1866 kom en del interesserte menn - senere kjent som DNTs stiftere - sammen og ble enige om å danne en forening etter mønster av de utenlandske alpeforeninger, men med norsk særpreg. Den 21. januar 1868 var Den Norske Turistforening et faktum.
Krokan ved Rjukan var DNTs første turisthytte, 1868. Bildet er tatt like før århundreskiftet.
Krokan ved Rjukan var DNTs første turisthytte, 1868. Bildet er tatt like før århundreskiftet. Foto: Axel Lindahl

Fra elite til folkebevegelse

På 1800-tallet var fjellturer for nytelsens skyld stort sett forbeholdt de rike og velstående. Det var kun øvre middelklasse som hadde tid og penger til å dra på fjellturer. Men etterhvert åpnet foreningen for at alle samfunnslag kunne nyte fjellet. I 1887 ble flere Turistforeninger startet rundt omkring i Norge. I løpet av 1900-tallet vokste det frem turistforeninger i hele Norge, noen små og andre større, men målsettingen var den samme: Å tilrettelegge for at flest mulig kunne komme seg ut og oppleve nasjonens natur. Fra 1920-årene fikk foreningene tilslutning også fra andre lag av befolkningen.

I dag har DNT 57 medlemsforeninger.

Interessen for friluftsliv og hangen til å vandre i fjellet, sove i små hytter og feriere i Norge, traff den norske folkesjelen. I løpet av 1900-tallet vokste det frem turistforeninger i hele landet.
Frihet, luft og selve livet. Friluftsliv. Det var Henrik Ibsen som introduserte ordet «friluftsliv» i diktet «Paa Vidderne», publisert i 1859.

Kvinner i friluftslivet

På slutten av 1800-tallet var det ikke vanlig å se kvinner på fjelltur, men i 1884 gikk pioneren Therese Bertheau på tur i Jotunheimen og banet vei for kvinnenes inntog i friluftslivet. Hun gav blaffen i hva mennene mente. Først utover starten på 1900-tallet var det mer vanlig at kvinner også gikk på tur i fjellene og i 1940 hadde Turistforeningen flere tusen kvinnelige medlemmer.

En kvinne bæres over en elv i 1914.
En kvinne bæres over en elv i 1914. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Turutstyret

Første fellestur med turleder ble arrangert i 1932. Turen gikk i Rondane. Turustyret og -klærne fra den gang er milevis fra dagens lette, komfortable produkter. Men én ting er uforandret: Vi skriver fortsatt pakkelister. 

Her ser du et utvalg av Christian Ludvigs Jensens pakkeliste anno 1925: * Sportssnipp med nål * Slips * Talg * Oljelerret * Opium * Sagradapiller (avføringsmiddel, red. anm.) * Hanskesmukk

Opiumet, som ble anbefalt mot diaré, ble nok ikke bare brukt medisinsk. «Konjakk eller akevitt» har også i tidligere tider stått på DNTs pakkeliste. Her kan du se DNTs pakkeliste for vinter anno 2018.

Fotturister ved Røisheim ca. 1880.
Fotturister ved Røisheim ca. 1880. Foto: Anders Beer Wilse
Turistforeningen ønsker at flest mulig tar del i den flotte naturen vi har rundt oss, enten du gjør det på en fjelltopp eller 500 meter utenfor stuedøren.

Hyttene

Da Krokan åpnet åpnet dørene for gjester i 1871 var det 600–800 gjester der i året. På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere hytter, på Hardangervidda og i Jotunheimen. Filosofien var å bygge solide, enkle, praktiske, økonomiske og vakre hytter som lå fint i terrenget. På 1950-tallet kom de første selvbetjeningshyttene. Den første het Skjerjevasshytta i Stølsheimen. Hytten stod åpen og ba gjestene forsyne seg selv: «Matvarer er å finne i hyttens gang og betales for etter skjønn av hensyn til den lange etappen.» Selvbetjeningssystemet er basert på tillit og fungerer godt den dag i dag.

DNT driver nå over 550 hytter over hele Norge.

Dugnad

Frivillig arbeid er selve ryggraden i DNT. Uten dugnadsånden ville ikke vi klart å vedlikeholde hverken de over 550 hyttene, 22 000 kilometer med  t-merkede stier, eller få med oss 1 million nordmenn med oss ut på tur hvert år. Fra 1868 til dagens dato har frivillighetsarbeidet vært livsnerven i Turistforeningen. I 2016 la frivillige ned over 750 000 timer dugnadsarbeid, noe som tilsvarer 426 årsverk. Å være turleder, vedlikeholde rutene og hyttene og sitte i styre og stell er noen av de oppgavene frivilligheten løser.

Dugnad betyr «god gjerning» eller «kraft» og stammer fra det norrøne ordet «dugnadr». I 2004 ble ordet kåret til Norges nasjonalord.
Vardebygging ved Blåfjell. Konsul E. Berentsen t.v.
Vardebygging ved Blåfjell. Konsul E. Berentsen t.v. Foto: Otto Floor / DNT
De frivillige i DNT har 1 million T-varder som må vedlikeholdes i Norge.

Kampen for naturen

DNT viste vei til fjells, og det tok lang tid før foreningen skjønte at den verdifulle naturen også trengte vern. De siste 40 årene har DNT arbeidet for å sikre og verne friluftsområder. Da DNT ble stiftet var det nok uberørt natur i Norge. Bygging av veier ble applaudert, og DNT var i førersetet. Bønder, fiskere og skogsarbeidere var i naturen gjennom arbeidet. På slutten av 1800-tallet oppstod konflikter mellom de som hadde naturen som næringsvei og de som bare ville oppleve den. Allerede i 1904 ble det foreslått opprettet nasjonalparker i Norge av daværende DNT-formann Yngvar Nielsen. Ikke før i 1962 fikk Norge sin første nasjonalpark, Rondane. Det største problemet med vernearbeidet i første del av forrige århundre var mangel på lovverk. Først da Naturvernloven kom i 1954 kom ble det mulig med loven i hånd å sikre større områder. Da Friluftsloven kom i 1957 ble allemannsretten lovfestet, som vi den dag i dag nyter godt av.

Først i 1988 tok DNT steget helt ut og ble både en frilufts- og naturvernforening: «DNT har som formål å fremme et aktiv, naturvennlig og sikkert friluftsliv i skog og fjell» og «arbeide for sikring og vern av friluftsområder» lød et av underpunktene.

DNT er en sterk forkjemper for det enkle friluftslivet og for at flest mulig tar i bruk naturen, samtidig som vi tar godt vare på den.

Kartenes utvikling

Det første skikkelige kartet over de sørnorske fjellene ble tegnet av P. A. Munch, som gikk på kryss og tvers i fjellheimen for å gjøre seg kjent i 1842. Vel hjemme tegnet han da «Kart over Fjældtrakten mellem Hardanger, Voss, Hallingdal, Numedal, Thelemarken og Ryfylke.» DNT publiserte eget kart allerede i den første årboken: «Haukelid-Fjeld med Omgivelser» og «Kart over Galdhøpiggen» i årboken anno 1873.

I løpet av første verdenskrig fikk kartlegging ved hjelp av fly et gjennombrudd og kom for alvor i gang i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1962 kunne man digitalisere kartinformasjon. P. A. Munch ville trolig vært fornøyd hvis han kunne se nåtidens detaljerte kart.

De første vandrere i norske fjell måtte nesten ta seg frem i blinde. Kartene var i så stor målestokk at selv dalførene forsvant. Dagens fotturister kan tracke turen på telefonen og få presise angivelser på hvor de er og har vært. 
Thomas Heftye (til høyre) med venner utenfor stabburet på Sarabråten.
Thomas Heftye (til høyre) med venner utenfor stabburet på Sarabråten. Foto: 1871, Ukjent / Oslo Museum

DNTs historie  - tidslinje

1868 – Thomas Heftye stiftet DNT

1868 – DNT kjøpte den første hytta; Krokan i Telemark.

1880 – Therese Berthau var en pioner for kvinner som gikk i fjellet.

1887 – De første lokale foreningene startet.

1904 – DNT hadde 2221 medlemmer.

1907 - Første vinteråpne hytte: Glitterheim.

1908 – Norsk Tindeklubb ble stiftet.

1919 – Åttetimers dagen og lenger ferie gjør at flere medlemmer strømmer til i årene framover.

1932 – De to første fellesturene ble arrangert.

1953 – Selvbetjeningssystemet blir innført. 

1958 - Første brekurs ble arrangert på Finse i DNTs regi.

1967 - Første opplag av Fjell og Vidde.

1987 – DNT får sitt medlem nummer 100 000.

2004 – DNTs første kvinnelige styreleder, Pernille Rød Larsen, velges på landsmøtet

2017 – DNT har over 300 000 medlemmer

Syns du denne oppsummering var for kort? Her er en lengre artikkel: «Fra elite til folkebevegelse». Ellers vil vi anbefaler DNTs årbok for 2017 som  gir et fint og dypere innblikk i DNTs historie.