Til topps på Varingskollen

Fellestur

Dato
5. juni 2011
Vanskelighetsgrad
Middels  
Passer spesielt for
Barn
Turtyper
Fellestur, Fottur, Topptur, Nærtur
Arrangører
Barnas Turlag Oslo og Omegn, DNT Oslo og Omegn
Dette arrangementet er over!

Varingskollen ligger 546 meter over havet. Bli med opp da vel, og se på utsikten utover Nittdal og Romeriksåsen. Her blir det hyggelig turfølge, lokalkjente turledere og lek for de yngste.

Veslekollen ligger på 411 meter over havet og er også et fint mål denne dagen.

Passer for familier med barn fra 6 år. 

Turkameratene i Nittedal og Barnas Turlag inviterer dere til denne toppturen og holder vanlig turtempo med gode pauser underveis. Dere vil se kulturminner og serverdigheter og bli mer kjent i bygda.

Flere toppturer er satt opp i Nittedal og vi oppfordrer alle barn og barnefamilier til å sanke mange av disse fine toppene. På toppen får dere premie. Ekte toppsamlerpremie!

Mer informasjon om topptur-sankingen kan dere finne på www.nittedalsturene.no

Oppmøte på turen til Varingskollen er kl. 10.00 på p-plass ved Varingskollen.

Det er gratis å delta.

Ta med dere mat, drikke og godt fottøy. Sitteunderlag, regntøy og gnagsårplaster er det lurt å med i sekken.


Utsikt mot Varingskollen. Foto: Milli Lilleeng

Litt mer informasjon og historikk om Varingskollen og området rundt. Artikkelen i rammen under er skrevet av Ståle Pinslie.

Topptur til Varingskollen

Turkameratene inviterer til guidet tur på eldgamle stier og sleper, plassert på hyller under bratte fjellvegger.  Bli med opp til vakre Veslekollen hvor du har utsikt til 7 prestegjeld i Sverige!  Derfra videre til Storkollen (546 moh), (Varingskollen), et viktig symbol og et kjent landemerke for oss i Nittedal.

Døli

I århundrene fram til vikingtida lå Døli aldeles alene på vestsida av elva nord for Bjertnes.

Vi skal på vår tur følge stier og slep som ganske sikkert har vært i bruk fra gården helt siden den ble ryddet i eldre jernalder.

Gården hadde også plasser langt inn på skogen. En av dem var Ørfiske som ble kjøpt av svigersønnen på Døli i 1796, og som aldri har vært innlemmet i Nordmarksgodset.

Til Sørslepen

Eierne av Ørfiske har vegrett ned til Hakadal etter Sørslepen, men betydningen av denne retten avtok nok da Greveveien stod ferdig i 1825.

Sørslepen er den mest urørte av slepene inn i Varingskollen og i partier fint oppbygd. Nettopp denne eldgamle veien skal vi følge når vi starter turen vår fra parkeringsplassen ved Varingskollen stoppested. Slepkjøring av tømmer og ved ned de bratte veiene har gitt navn til slepene.

Vi begynner i Nordslepen, tar av nedre Tverrsti sørover og krysser Midtslepen før vi kommer inn på Sørslepen.

Det løper en til dels stupbratt forkastningen fra Åneby i sør til Løvstad og Burås i nord. Bare fem steder var det mulig å komme opp med driftsveier. Her ved Scharffenbergkloppa mellom Midtslepmyra og Vesletjernsmyra fører altså Sørslepen opp og sørover i jevn stigning forbi Håkon 7. berget og opp på høyeste punktet.

Geitberget

Her tar vi en avstikker bort til en markert fjellrygg som kalles Geitberget. Om den har navnet sitt fordi den ligner en geiterygg eller om det er fordi det var en såkalt geitstasjon i vinterveien rett nedenunder skal være uvisst.

Etter å ha beundret utsikten krysser vi tilbake over Sørslepen, følger stien mot Veslekollen og kommer etter hvert opp i et område med spredte furuer på skrint jordsmonn mellom bergflaene.

Opp under Veslekollen

Der stien igjen svinger sørover og inn på ei under de stupbratte flabergene opp mot Veslekollen, kommer vi brått inn i en urskog som etter hvert går over noen åpne flaberg og så inn i frodig grov løvskog og rik undervegetasjon.

Tilveksten for bartrærne er minimal. Her er kronglete trær i alle slags former slik skogen utvikler seg når den får stå i fred på skrint jordsmonn i værharde høyder, men det står også noen digre graner oppe i det bratte terrenget. Om det er  «spennende, trolsk og vilt» avhenger nok av øyet som ser, men det er store variasjoner både i topografi og vegetasjon.

Nettopp på denne der stien går, er det registrert noen forekomster av orkideen Krypjonsokkoll. Den er utrydningstruet og ligger inne på Rødlista.

Naturen her synes ganske urørt. Eneste inngrep jeg vet om er fra 1954 da min far ved hjelp av spett, handspiker og muskelkraft bygde vei for uttransport av tømmer. Trolig var det en skarve vei her tidligere og deler av faret er bygd opp av digre steinheller og føyer seg nennsomt inn i terrenget.

Etter hvert går veien under stupbratte fjellvegger for så å runde sørsida av Veslekollen. Da åpner det seg et vidt utsyn mot sør og øst utover Nittedal og Romerike.

Veien fører videre inn mellom Veslekollen og Storkollen på ei smal hylle som det eneste stedet det er mulig å komme over til vestsida av Varingskollen her oppe i høyden.

Som guttunge var jeg med på fritida og kjørte ut tømmer etter denne veien, og her i skogkanten opp mot sørsida av Veslekollen, var det snuplass for hestekjøringa. I dag er det ikke spor etter denne hogsten.

Det har hittil under vår vandring vært store vekslinger mellom skogrommenes størrelse og form, bratt og flatt terreng, mellom trær og undervegetasjon, lune og åpne steder, tett skog og utsiktspunkter.

Nå venter et helt annet landskap. Fra snuplassen i skogkanten stiger stien bratt oppover de bare flabergene som krummer seg over hele Veslekollen. Brått er vi opp i et forblåst høyfjellsterreng med vid utsikt som jeg ikke vet maken til i Oslomarka. Vi har overblikk over Sørum, Frogner, Ullensaker, Nannestad, Nes på Romerike, Solør, Vinger, Mistberget ved Eidsvoll og langt forbi Årnes. På klare dager ser en inn i Sverige på syv steder, f. eks, til Järnskog der det var branntårn i gamle dager. Så det stemmer nok hva gamle folk sa i min barndom, at man kan se ut over syv svenske prestegjeld.

Nede i bergsprekkene klorer dvergfuruene seg fast, men nede i et lunt dråg øst på kollen står flere furuer, noen skakke og noen rette deriblant en riktig kjempe. Her mot øst stuper svære flaberg ned mot stien vi kom opp.

Urørt myrlandskap

Om vi nå fra toppen av Veslekollen vandrer videre mot sørvest og Storkollen kommer vi ned på ei myr med et lite tjern helt ulikt den bare Veslekollen. Dette tjernet går aldri tomt og var i tørkesommeren 1955 eneste vannkilde for brannvakta på Varingskollen.

Det går flere bemerkelsesverdige revner nord-syd gjennom Veslekollen og en av disse går i kanten av denne myra, 3-4 meter bred med lave skråninger og fjellvegger på hver side. Følger vi tråkket videre over myra mot blåstien og Storkollen kommer vi ned på enda ei myr som siger mot nordøst og går over i et fuktig dråg med åpen gammel granskog der kjempene har falt av elde. De to myrene er med få unntak de eneste øst for Greveveien som ikke er grøftet. Opp fra dette dråget går en sti bratt opp gjennom ulendet opp på Storkollen. Den brukte vi til brannvakta på 1950-tallet. Her er stille, bare i østavær kan suset fra Rv4 høres på toppen av kollen.

Vern av Veslekollen

Myndighetene gikk i vår ut med en oppfordring om forslag til vern av skogsnatur. Det foreligger planer om skiheis med endestasjon i tjernet og fem nedfarter fra Veslekollen.

Dette er bakgrunn for at jeg har laget et forslag til vern av dette ganske lille, men unike og svært varierte området vi nå har besøkt.

Storkollen

Fra myra tar vi Blåstien opp på selve Storkollen. Til en gang ut på 60-tallet stod her et 15 meter høyt branntårn. Herfra kunne en vestover se til Gaustatoppen, Norefjell med Gråfjell, som er 1466 meter, Ådalsfjellene, Oppkuven, Lifjellene og Skrimsfjellene som er noe av det fjerneste vi kunne se derfra.

Av de 11 branntårnene som brannvakta på Varingskollen hadde mest kontakt med kan jeg nevne, Haukåsen i Østmarka, Skjennungen, Kjerkeberget og Kolleren i Nordmarka, Paradispiperen og lengst i øst Mistberget ved Eidsvoll

Selv om tårnet er borte har vi fortsatt fin utsikt mot nord og øst, men for å se snøfjellene i vest begir vi oss forbi den gamle brønnen og ut på en vestvendt fjellskrent. Om sikten er god kan vi nå se til Skrim og Gaustatoppen. Og motsatt, fra Styggemann i Skrimfjella kan en se Varingskollen skarpt og markert mot horisonten, selv uten kikkert. Her avslutter vi den organiserte turen og deltagerne kan selv velge hvor de vil gå hjem, blåsti til Nittedal eller Åneby, slalomløypene, Midtslepen eller for eksempel Nordslepen ned til Varingskollen stoppested.

Kontaktinformasjon: