Ruter i fjellet

På T-merket rute mellom Gjendebu og Fondsbu.
På T-merket rute mellom Gjendebu og Fondsbu. Foto: Vegard Røine Stenerud

Merking av ruter i fjellet

Rutene i fjellet er oftest merket med små varder. For at du skal vite at du er på en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig også i tåke og gråvær. Fordelen med å bruke varder, er at vardene kan fjernes hvis stien skal legges om eller ned. I skogsområder og langs kysten er ofte vardene erstattet av en malt blå stripe på trær eller oppsatte stolper.

I fjellet er DNT-rutene merket med varder, systematisk oppstablete steiner. Mange av vardene er forsynt med en mindre rød T som en signatur, men det er selve varden som skal lede deg på rett vei og ikke T-ene. De fleste T-ene er malt på løse stein og ikke rett på fjellet, selv om det kan forekomme. Enkelte steder kan det være merket med røde ringer på trestammer eller staur.

Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke fins stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp. Staker kan du også finne over myrpartier. Også i fjellskogen brukes det varder, men her er det mer vanlig med røde ringer eller røde T-er malt på trær.

På enkelte ruter har man brukt røde streker eller flekker i stedet for T-er. Enkelte steder der det er permanentstakete skiløyper, kan sommerruta følge samme trasé. Rutene som er merket med rødt blir av og til kalt T-merkete stier, T-stier, DNT-stier eller DNT-ruter. Som regel vil det bli en sti eller et tråkk som gjør det enkelt å finne fram der ruta går, men vær oppmerksom på at nymerkete og lite brukte ruter ofte ikke har noe tråkk. Gamle stier og dyretråkk kan være tydeligere enn den beskrevne ruta. Derfor er det viktig å følge med på merkingen for å vite at man er på rett vei.

Som oftest er det merket så tett at man kan se fra merke til merke, men der stien er tydelig kan avstanden mellom merkene være atskillig større.

Langs kvistet løype i Jotunheimen
Langs kvistet løype i Jotunheimen Foto: DNT

Vinterstid blir de mest brukte traseene kvistet rundt påsketider, samt noen traseer allerede i februar. Kvistene er plassert med slik avstand at du skal kunne se neste kvist selv i tett snøvær. På vinteren blir det kvistet omtrent 4300 km løyper over hele landet. 


Kvistekartet viser oversikt over hvilke ruter som er merket i påsken. Før og etter påske er det færre åpne hytter og ruter som er merket. Rutene som er merket i et lengre tidsrom finner du i oversikten over merkeperiode.

Tips til turen

Usikker på hvordan du kommer i gang? Besøk vår tips til turen side hvor du finner informasjon om alt fra hva du skal ha med i sekken til hvordan du kommer deg til fjells.

UT.no

Turen starter på UT.no. Her finner du info om hytter, stier og turforslag. Planlegg turen din på UT.no