Nye fjellvettregler

Mot Børsetfjellet
Mot Børsetfjellet Foto: Asle Veien

Nye fjellvettregler

De nye fjellvettreglene kommer med et nivå 2, eller en utdyping av fjellvettreglene. De vil ligge som et underpunkt til fjellvettreglene på ut.no/fjellvettreglene og skal være en naturlig forlengelse av det endelige produktet.

Reglene er utarbeidet av ekspertgruppen nedsatt av Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT).

Ekspertgruppen består av:

  • Cecilie Skog, norsk fjellklatrer og ekspedisjonsfarer

  • Markus Landrø, NVE/ NORTIND

  • Bjørn Arild Fjeldsbø, Ressursgruppe Ettersøkning, Røde Kors

  • Anne Mari Planke, fagsjef friluftsliv i DNT

  • Julia Fieler, Ressursgruppe Skred, Røde Kors

  • Mads Hjelle, Ressursgruppe Skred, Røde Kors

  • Jørgen Moland, DNT

Basert på samlet den faglige kompetansen til gruppen og over 900 innspill fra det norske folk gjennom ut.no påsken 2015, er de nye reglene nå ferdigstilt.

Hovedbudskap

  • Fjellvettreglene, som er en del av folkesjela, kan bidra til å redde liv og unngå skader. 

  • Vi har sett behov for en revidering av fjellvettreglene for å sikre at de i innhold og språk er relevante også i 2015 og for dagens generasjon turfolk. 

  • Ny teknologi, økt bruk av naturen til trening og aktivitet, nye brukergrupper, nytt utstyr og mer ekstremsport gjør at vi har revidert fjellvettreglene.

  • Vi har latt noen av landets fremste eksperter på friluftsliv og redning, rive og slite i de 66 år gamle fjellvettreglene for å se om de holder tidens tann.

  • Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging og møte med gruppen til turen og naturen, og deretter justering av planene ut i fra det som møter oss. Godt fjellvett handler om refleksjon. 

  • De nye fjellvettreglene er like relevante uavhengig aktivitet og sesong, om du ferdes i skiløypene, på topptur eller på kitebrett, eller om du plukker sopp og går turer i høstfjellet.

  • Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra sekken til hodet. Fjellvettregler handler mer om læring gjennom erfaring og refleksjon enn om teknologi og utstyr. Antall ulykker i naturen kan reduseres ved at flere tar ansvar tidligere for egen sikkerhet, og planlegger godt før de legger ut på tur.

  • Med de nye fjellvettreglene legger vi mer ansvar på den enkelte. Det er DU som må vurdere forholdene og gjøre de trygge veivalgene. Fjellvettreglene er en nødvendig sjekkliste som kan bidra til å redde liv.

  • Vi ønsker at naturbrukere lærer av erfaringene, og håper enda flere utnytter mulighetene som naturen gir for gode opplevelser alene eller med familie og venner.

  • Røde Kors Hjelpekorps er involvert i om lag 1000 aksjoner i året.  Antall redningsaksjoner er tredoblet for Røde Kors de siste ti år, med en særlig økning i henteoppdrag. Nordmenns bruk av fjellet har endret seg stort siden de første fjellvettreglene ble lansert for 66 år siden. Terskelen for å be om hjelp er blitt lavere parallelt med at evnen til selv å håndtere det uforutsette synes redusert. En annen trend er at et økende antall går mer ekstreme turer, noe som gjør redningsarbeidet langt mer krevende og risikofylt for de frivillige.

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går

Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.

Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.

Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.

Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg.

Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

Er planene så gode at dere uansett får en fin tur?

2. Tilpass turen etter evne og forhold

Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.

Vis respekt for været!

Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.

Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å vare på deg selv og de andre i gruppa.

Vis hensyn til andre turgåere. Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med.

Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

Lar denne turen seg gjennomføre, under disse forholdene, med denne gruppen?

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel

Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i

Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.

Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no, varsom.no.

Følg med på utviklingen av vær- og skredforhold underveis. Må turplanen endres?

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

Kle deg etter vær og forhold.

Husk at været skifter raskt i fjellet. Ta med både ekstra klær, og det utstyret som turen og terrenget krever.

Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.

Tåler du et brått værskifte på turen din?

5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv.

Ta med deg noe, for eksempel refleksvest eller hodelykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.

Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjelpe både deg selv og andre.

Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.

Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på ut.no/fjellvett.

Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder.

Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

Klarer du deg selv og kan hjelpe andre?

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.

Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.

Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.

Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.

Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.

Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.

Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

Kan det gå skred der jeg planlegger å gå? Hva er konsekvensene?

7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.

Følg med på kartet også når du går på merket rute.

Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.

GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde.

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu

Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.

Har forholdene endret seg? Bør du snu?

Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?

Veien er målet! Det kommer en ny tur.

9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.

Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.

Ikke vent med å søke ly til du er utslitt. Du blir mer sliten av sterk vind.

Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.

Er du i stand til å komme deg tilbake? Kan du finne ly?

Budskap ved lansering av Fjellvettreglene

Det var viktig å endre fjellvettreglene, fordi:

Fjellvettreglene ble første gang gitt ut i 1950. Det er 65 år siden, og det er mye som er endret siden den gang. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkingen har endret seg. I dag omtales ofte toppturer i bratt terreng som den nye «folkesporten». Da Fjellvettreglene ble laget for 65 år siden, var det mest vanlig med turer fra hytte til hytte i fjellet. Derfor er håndtering av skredfarlig terreng, blitt et vesentlig tema i de nye Fjellvettreglene. I tillegg er det viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som dekor på putevar og gamle klokkestrenger.

Fjellvett er viktig!

Fjellvett handler om at den enkelte har kunnskap til å ta ansvar for seg selv på tur. Det handler også om å ha overskudd til å hjelpe andre som skulle trenge det.

Fjellvettreglene omhandler et livsviktig tema. Nemlig tur- og fjellvett. Er man ikke forberedt kan det være livsfarlig der ute. Det er derfor svært viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som henger veggen. De må være brukbare, og vi må treffe nye målgrupper med samme opplærende effekt som de gamle Fjellvettreglene hadde. Vi ønsker at ungdommer i dag skal få læring og refleksjon rundt egen kunnskap gjennom de nye Fjellvettreglene.

Det er viktig at denne kunnskapen, eller (fjell)vettet, er spredt utover i befolkningen som en allmenn kunnskap. Det er en del av vår kultur og ikke noe som skal overlates til en liten gruppe av eksperter eller ekstremutøvere. Vi må heller ikke lage et samfunn hvor vi forventer at noen kommer å redder oss straks noe går galt. Tidligere var det nok flere som fikk tilstrekkelig opplæring til å klare seg selv hjemme eller i arbeidet, gjennom primærnæringene de arbeidet innenfor. I dag trenger vi å få inn kunnskapen, for eksempel om hvordan en holder seg varm under et uvær, på andre måter. Kunnskapen om å planlegge, tenke, justere planene og evaluere er helt vesentlig for å fortsette å bygge en god læringskultur og ikke bare basere seg på papegøyekunnskap.

Hva er godt fjellvett i dag?

Godt fjellvett er ikke bare å følge noen korte formaninger om hva du skal og hva du ikke skal. Derfor er dagens Fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel; fra planlegging, møte med gruppen, turen, naturer og deretter justering av planene ut i fra det som møter oss. Det handler om refleksjon hele tiden. Dette er en stor endring fra de gamle Fjellvettreglene.

Vi har vært bevisste på å fokusere på hva du skal gjøre, og ikke hva du ikke skal gjøre. Det skal være positivt og turgleden er viktig å beholde i dette gravalvorlige temaet.

Dagsaktuell kunnskap

Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som henger veggen. De må være brukbare, og vi må treffe nye målgrupper med samme opplærende effekt som de gamle Fjellvettreglene hadde. Vi ønsker at ungdommer i dag skal få læring og refleksjon rundt egen kunnskap gjennom de nye Fjellvettreglene.

Hva er nytt i den nye versjonen av Fjellvettreglene?

Fokuset i de nye Fjellvettreglene er å hjelpe folk til å kunne klare seg selv på tur, og ta hensyn til andre. De nye Fjellvettreglene har fokus på opplæring og refleksjon i forhold til seg selv, naturen og andre. Planleggings- og informasjonsinnhenting er mer vektlagt enn i de gamle Fjellvettreglene. Det er viktig at man reflekterer over egen kunnskap og hvem man er på tur med, og dagens vær- og føreforhold. Hver i sær må ta ansvar for seg selv. Og ikke minst er det viktig å vise hensyn til gruppen, naturen og andre man møter ute.

Hvorfor måtte veivalg og snøskred inn i Fjellvettreglene?

I dag da toppturer på vinteren nesten har blitt allemannseie, er det viktig å få inn egne læringspunkter rundt veivalg og snøskredvurdering. Dette var ikke et fokusert område i de gamle Fjellvettreglene, da Fjellvettreglene tidligere henvendte seg meste til de som gikk fra hytte til hytte. 

«Spørsmål og svar» knyttet til de nye Fjellvettreglene

Hvorfor er de gamle fjellvettreglene nå endret?

Fjellvettreglene ble første gang gitt ut i 1950. Det er 65 år siden, og det er mye som er endret siden den gang. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkingen har endret seg. I dag omtales ofte toppturer i bratt terreng som den nye «folkesporten». Da Fjellvettreglene ble laget for 65 år siden, var det mest vanlig med turer fra hytte til hytte i fjellet. Derfor er håndtering av skredfarlig terreng, blitt et vesentlig tema i de nye Fjellvettreglene. I tillegg er det viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som dekor på putevar og gamle klokkestrenger.

Hva er nytt i den nye versjonen av Fjellvettreglene?

Hensikten med Fjellvettreglene er å hjelpe folk kunne klare seg selv på tur, og ta hensyn til andre. De nye Fjellvettreglene har fokus på opplæring og refleksjon i forhold til seg selv, naturen og andre. Planleggings- og informasjonsinnhenting er mer vektlagt enn de gamle Fjellvettreglene.

Det er viktig at man reflekterer over egen kunnskap og hvem man er på tur med, og dagens vær og føreforhold. Hver i sær må ta ansvar for seg selv. Og ikke minst er det viktig å vise hensyn til gruppen, naturen og andre man møter ute.

Det var også viktig å få inn læringspunkter rundt veivalg og snøskredvurdering. Dette var heller ikke et fokusert område i de gamle Fjellvettreglene. I dag da toppturer på vinteren har blitt allemannseie, var dette viktig å få frem i opplæringen til godt Fjellvett.

Har Fjellvettreglene noe annen funksjon enn å være dekor på putevar, gamle klokkestrenger og oppslag på utedoen?

Fjellvettreglene omhandler et livsviktig tema. Nemlig tur- og fjellvett. Er man ikke forberedt kan det være livsfarlig der ute. Det er derfor svært viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som henger veggen. De må være brukbare, og vi må treffe nye målgrupper med samme opplærende effekt som de gamle Fjellvettreglene hadde. Vi ønsker at ungdommer i dag skal få læring og refleksjon rundt egen kunnskap gjennom de nye Fjellvettreglene.

Hvem er målgruppen for Fjellvettreglene?

Godt fjell- og turvett er viktig for oss nordmenn. Vi er en nasjon som er mye på tur, og oppfatter det som er viktig del av kulturen vår. Med dette utgangspunktet har vi alle som målgruppe. Er du turerfaren vil innholdet i Fjellvettreglene ligge i egen praksis og tankegang. Vi kan kanskje si at Fjellvettreglene er gode råd for de som trenger en påminnelse. Fjellvettreglene er fjellets ABC. Men Fjellvettreglene er ikke avgrenset til fjellet. Uansett om du skal på din første tur i skogen, på tur langs kysten eller skal til fjells er de like brukbare.

Hvorfor var det viktig med veivalg og skred som eget tema i Fjellvettreglene?

I dag er toppturer på vinteren blitt allemannseie. Da de gamle Fjellvettreglene ble laget var det å gå fra hytte til hytte den mest vanlige formen for vinterturer i fjellet. I dag er toppturer svært utbredt. Det at dagens toppturer foregår gjennom hele vinteren og ikke bare på våren etter førefallet medfører en helt annen risikoprofil. Siste årene har det dessverre vært alt for mange skredulykker, også med døden som utfall. Derfor er det viktig å spre kunnskap om ferdsel i bratt terreng. Temaet blir fokusert i Fjellvettregel nr. 6 «Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is».

Hvorfor står det ingenting i Fjellvettreglene om at man skal unngår skredfarlig terreng?

Vi sier i Fjellvettregel nr. 6, at alle må ta trygge veivalg. Dette betyr at man bør ha fokus på veivalgene sine. I dag er toppturer på vinteren blitt allemannseie. Da de gamle Fjellvettreglene ble laget var det å gå fra hytte til hytte, den mest vanlige formen for vintertur. I dag er toppturer svært utbredt. Toppturer foretas i dag gjennom hele vinteren, ikke bare på våren etter førefallet. Det er korrekt at det ikke står at du ikke skal unngå skredfarlig terreng, men det står at du skal gjenkjenne skredfarlig terreng. Vi tror det er mange som mangler kunnskap om hvordan man skal unngå skred. Derfor oppfordrer vi alle til å tenke gjennom dette tema. Vi oppfordrer til at folk må lære seg å gjenkjenne skredfarlig terreng. Skaffe seg kunnskap og reflektere over dette.  Nivå 2 på Fjellvettregel nr. 6, står disse hjelperådene:

-          Veivalg er det viktigste for å unngå skred.

-          Skred kan løsne i heng høyere enn 5 meter og brattere enn 30 grader.  

-          Du kan utløse skred i fjellsiden over deg, selv om det er flatt der du går.

-          Skredet kan gå 3 ganger så langt som høyden på henget.

-          Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.

-          Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd, når du går på topptur.

-          Vær oppmerksom på isforholdene ved ferdsel på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

I reglene står det «man skal gjenkjenne skredfarlig terreng». Hva betyr dette? Hvordan skal man gjøre det da?

Vi tror det er mange som mangler kunnskap om hvordan man skal unngå skred. Derfor oppfordrer vi til at folk må tenke gjennom dette tema. Vi oppfordrer til at folk må lære seg å gjenkjenne skredfarlig terreng. Skaffe seg kunnskap og reflektere over dette.  Se nivå 2 under som gir disse hjelperådene for å gjenkjenne skredfarlig terreng, ang. Fjellvettregel nr. 6. I tillegg vil skredvarslet på www.varsom.no gi turfolk en viktig informasjon om hvilke terrenghellinger man bør unngå i nåtid.

-          Veivalg er det viktigste for å unngå skred.

-          Skred kan løsne i heng høyere enn 5 meter og brattere enn 30 grader.  

-          Du kan utløse skred i fjellsiden over deg, selv om det er flatt der du går.

-          Skredet kan gå 3 ganger så langt som høyden på henget.

-          Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.

-          Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd, når du går på topptur.

-          Vær oppmerksom på isforholdene ved ferdsel på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

Hvorfor er vurdering av is/ usikker is, tatt inn i de nye Fjellvettreglene?

Vurdering av is/ usikker is, var ikke nevnt i de gamle Fjellvettreglene. I dag er det større aktivitet med turskøyter på vann og vassdrag, i tillegg er det mange vann og vassdrag i fjellet som er regulert. Dette krever en helt annen årvåkenhet enn tidligere, og derfor har vi valgt å omtale dette området i de nye Fjellvettreglene. Det blir nevnt i Fjellvettregel nr. 6 «Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is». I dag har NVE en egen varslingstjeneste for is på www.varsom.no

Hvorfor er regelen «lytt til erfarne kjentfolk» tatt bort?

Hvem er erfarne fjellfolk i dag? Er det han som går forbi deg på gata med gore tex-jakken? Er det vertskapene på turisthyttene eller Røde kors? Det er rett og slett vanskelig å vite hvem som er erfarne fjellfolk. I tillegg er det slik i dag at folk søker kunnskapen på annen måte. Kunnskap og informasjon finnes digitalisert og tilgjengelig på internett. Det er her de flest av oss finner informasjon i dag. Informasjonen er lett tilgjengelig, og det er noe vi alltid benytter før vi legger ut på reise eller tur. Tema er derfor omhandlet i Fjellvettregel nr. 1 og 2: «Planlegg turen og meld fra hvor du går» og «Tilpass turen etter evne og forhold».

Hva skjedde med formuleringen «å grave seg ned i tide»?

Denne formuleringen er erstattet med å søke ly. Det er flere grunner til dette. Vi ønsket at Fjellvettreglene skulle være mest mulig universelle, både i forhold til årstid og tursted. Det er ikke alle årstider det er snø å grave seg ned i, og dessuten vet vi at det er mange dager på fjellet om vinteren der det er helt umulig å grave seg inn i snøen som er der. Det som kan fungere er å «søke ly i tide». Søke ly kan være å grave seg inn i snøen, ta seg tidlig nok ned i skogsområdene, finne ly i et uthus eller i en vindsekk du har tatt med deg. Selv om formuleringen «å grave seg ned i tide», har blitt en del av dagligtalen vår i Norge, har vi ment det var riktig å endre det til noe som kan fungere lettere og bedre i de fleste tilfellene.

Hvorfor står det ingenting om det utstyret man bør ta med på topptur?
Fjellvettregel nr 6 «Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre», er en regel som sier at den enkelte må vurdere hvilke utstyr man skal ta med seg i det enkelte turtilfelle. Det er vanskelig å komme med konkrete råd i noen små enkle linjer som Fjellvettreglene skal være. Vi har derfor innført et nivå 2 i Fjellvettreglene, det skal fungere som en konkretisering av nivå 1. Her vil leserne finne et mer konkret forslag til hva man bør ta med på topptur vinter eller på vintertur generelt. Nivå 2, for Fjellvettregel nr. 6:

På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv.

Ta med noe som gjør deg synlig om uhellet er ute, for eksempel rekleksvest, hodelykt el.

Ta med førstehjelpsutstyr og lær deg grunnleggende førstehjelp.

Bruk alltid sender / mottager og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredterreng. 

Pakkelister for ulike turer finner du på ut.no/fjellvett.

Mobiltelefonen kan være et nyttig hjelpemiddel, men du kan ikke stole på den i alle situasjoner eller områder.

Send varsling til politiet om ulykken skulle være ute. Ring 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

Hvorfor har kart og kompass blitt stående? Er ikke det rimelig utdatert?

I arbeidet med fornyingen av Fjellvettrelgene ble det lagt vekt på at reglene skulle revideres også med tanke på at det i dag er mye tekniske hjelpemidler som er i bruk innen friluftslivet. Det gjelder både GPS, skredsøkere, mobiltelefoner, satellitttelefoner mm. Vi valgte uansett å ikke fokusere på dette, da vi vet at teknologien går raskere og raskere, og faren for å blir utdatert raskt var overhengende. Et annet aspekt er at vi ønsker at Fjellvettreglene skal være en enkelt påminnelse av det aller viktigste for dem som er uerfarne. Kart og kompass er handfast og konkret for de fleste. I dag finnes kart og kompass både analogt og digitalt. Dette brukes om hverandre på tur. 

Det står mye i de nye reglene om hva man skal gjøre før turen og ikke så mye om direkte handlinger underveis på turen. Er dette en bevisst endring?

Endringen er bevisst. Med de nye Fjellvettreglene ønsker vi å fokusere på god planlegging og refleksjon over egne kunnskaper. Planlegger du godt, og finner frem til turer som er tilpasset egne eller gruppens kunnskaper og evner, og forholdene den konkrete dagen – vil sjansen for å lykkes med turen være mye større. Det gjelder å tenke gjennom situasjonen før de dukker opp. Fjellvettreglenes nivå 2 oppfordrer deg til å stille deg dette kontrollspørsmålet: «Lar denne turen seg gjennomføre, under disse forholdene, med denne gruppen?»

Hvorfor står det ingenting om å ha respekt for været?

Regel nummer en og to handler om å finne frem til informasjon som er viktig for den turen du skal legge ut på, og spørre seg spørsmålet om du selv er i stand til å gjennom føre denne turen. I denne sammenhengen er tilpasning til dagens vær essensielt. Kanskje er tilpasning av tur til dagens vær, noe av de viktigste man gjør. Regel nummer to, oppfordrer til justeringer om forholdene er endret. På nivå 2 i Fjellvettreglene om vær – og skredvarsel, oppfordrer vi deg til å stille deg dette kontrollspørsmålet: «Følg med på utviklingen av vær- og skredforhold. Må turplanen endres?»

Hvorfor står det ingenting om at batteriene har kort levetid i kulden?

Det er mange detaljer som skal løftes frem om vi skal få frem alt vi turfolk trenger å passe på før man legger ut på tur. I dagens digitaliserte verden har folk flest fått stor bevissthet rundt dette med levetid på batteri.. Vi har likevel ment det er såpass viktig at vi har lagt det inn på nivå to innunder Fjellvettregel nr. syv «Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er».  Her har vi vi lagt inn denne hjelpesetningen: «GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttige verktøy, men husk ekstra strømkilder. Husk at batterier holder dårlig i kulden».

God turkultur og en sporløs ferdsel er ikke nevnt i de nye Fjellvettreglene. Hva er begrunnelsen?

Påsken 2015, fikk vi inn 900 forslag og innspill til revideringen av Fjellvettreglene.
Mange av disse kom med innspill på at vi burde legge inn formuleringer om å ta vare på naturen og motivere til at vi ikke kastet søppel i naturen. Dette er jo noe nytt i forhold til de gamle Fjellvettreglene, som kun hadde et sikkerhetsfokus. På lik linje med mange av innspillene fra UT.no, var ekspertutvalget opptatt av det samme tema. Vi mener dette handler om god turplanlegging, så vi har lagt inne dette rådet på Fjellvettreglen nr. 1, på nivå to: «Ta hensyn til naturen, god planlegging legger opp til sporløs ferdsel».

Det er jo ikke så mye nytt i denne oppdaterte versjonen av Fjellvettreglene? Ekspertutvalget har jo arbeidet et helt år, hva har egentlig skjedd?

Det som har vært viktig i arbeidet med å få frem nye Fjellvettregler er å sette fokus på hvordan kan vi få mer fokus på godt Fjellvett og hvordan kan vi gi enda flere opplæring så de kan gjennomføre trygge turer. Ekspertutvalget har vært sammensatt av folk fra ulike tur og friluftslivsmiljøer i Norge, og totalsett er det mye erfaring i gruppen. Vi var svært samstemt på at fokuset må gå på opplæring og refleksjon rundt egne kunnskaper. Godt fjellvett er ikke å følge noen korte formaninger om hva du skal og hva du ikke skal. Derfor er dagens Fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel; fra planlegging, møte med gruppen, turen, naturer og deretter justering av planene ut i fra det som møter oss. Det handler om refleksjon hele tiden. Dette er en stor endring fra de gamle Fjellvettreglene. I tillegg har vi vært bevisste på å fokusere på hva du skal gjøre, og ikke hva du ikke skal gjøre. Det skal være positivt og turgleden er viktig å beholde i dette gravalvorlige temaet.

Det er jo flere og flere som er ute på tur, og friluftslivet utøves på andre plasser enn i fjellet på vinteren. Hvorfor er det fortsatt så stort fokus vinterfjellet?

Vi besluttet tidlige å holde på dagens form, der vinteren har et hovedfokus. Det handler om at vi har fokus på den mest kompleks årstiden og aktiviteten, vil det også fungere for andre årstider og aktiviteter også. Funger det på fjell, så fungerer det i nærområdefriluftslivet også. Fungerer det på vinteren, fungerer det på sommeren også.

Har fjellvettreglene relevans for skutertrafikken også?

Reglene er overførbare uansett om du går på bena, skiene eller er motorisert ferdsel. Men snøskuterkjøringen er på ingen måte hovedfokus for Fjellvettreglene.

Hvorfor har vi beholdt «Vend i tide, det er ingen skam å snu»?

Dette er den eneste av de gamle reglene som uendret har fått blitt med videre. En god tur, er tur/ retur – sier styreleder i Hjelpekorpset, Ole Gladsø. Dette er viktig! Det er veien som er målet, og det er lett å strekke strikken for lang i forhold til det å komme til toppen/ målet. I tillegg er dette er av de kjente og kjære formuleringene som har gått fra Fjellvettreglene og over i dagligspråket, og blir brukt i mange sammenhenger langt ut over turlivet.