Ildsjelen Mehdi

Mehdi Maghsoudi har funnet sin plass i Norge og i den norske naturen. Nå jobber han aktivt med å motivere og veilede flere innvandrere til friluftslivet.
Mehdi Maghsoudi har funnet sin plass i Norge og i den norske naturen. Nå jobber han aktivt med å motivere og veilede flere innvandrere til friluftslivet. Foto: Line Hårklau

Det var i det norske friluftslivet iranske Mehdi Maghsoudi skulle finne sin plass i Norge. Nå er han turleder og frivillig i DNT og mottok nylig prisen som «Årets ildsjel». 

TEKST: LINE HÅRKLAU

– Fortell litt om oppveksten din i Iran. 

– Jeg vokste opp 1200 meter over havet i et fylke som heter Elbruz, det ligger i sentral-Iran. Her var det naturlig å gå i fjellene nesten hver dag. Som ungdom engasjerte jeg meg i tur og klatring, og etter hvert ble jeg instruktør. På denne tiden ble det mer og mer vanlig å gå i fjellet, men det skal sies at tilgangen på kart for vanlige folk var dårlig. Det var bare militæret som hadde tilgang på ordentlige kart, sånn er det faktisk fortsatt.  

– Hvorfor velger du å bruke så mye av tiden din som frivillig i DNT?  

– Jeg trives i miljøet og føler nesten at DNT er mitt andre hjem. For første gang i Norge driver jeg med et arbeid jeg trives veldig godt med. Dette er noe jeg brenner for, og jeg ønsker å bidra med ideer og tanker for hvordan DNT kan utvikle seg videre.  

– Du fikk nylig prisen «Årets Ildsjel» i DNT Oslo og Omegn, hvordan var det? 

– Det er mange som fortjener den prisen mer enn meg, så jeg føler meg veldig beæret. Jeg ble også veldig overrasket, andre har jo vært frivillige i 30 år, nå er de 70 år gamle og holder på fortsatt. Det får man gåsehud av. 

– Hvordan skal DNT klare å inkludere flere innvandrere i friluftslivet?  

– DNT gjør allerede mye som fungerer bra, men jeg er glad for at det blir enda mer fokus på det. Det er mange innvandrerorganisasjoner vi kan oppsøke, de er ikke i marka eller på fjellet. Fortell dem om DNT og arranger turer i allerede etablerte foreninger. Det føles mye tryggere når man er med en gruppe der man allerede kjenner hverandre. De trenger å føle seg trygge, og så kan de gå videre og melde seg inn i organisasjoner som DNT etter hvert. Det som er så fint med friluftsliv er at det er en naturlig del av turkulturen å være inkluderende, man legger fra seg egoismen, hjelper hverandre og ser på alle som like mye verdt. Mye av dette er tur- og klatreetikk internasjonalt, og slik lever turfolk side ved side på internasjonale base camp. Tur- og klatremiljøet skiller seg fra andre idretter på akkurat disse punktene, for eksempel når noen er slitne får vi dem til å gå først og styre tempoet, men spiller du fotball og blir sliten, da settes du på benken. 

– Hva er det som er så bra med å være ute i naturen? 

– Det er noe magisk med naturen, den er bra for så mye. Du får trening, det er sosialt og underveis får du den roen, du vet ... Jeg er turleder for internasjonale grupper, hit kommer folk fra hele verden. Dette er folk som har etablert seg her, eller som skal utdanne seg og jobbe i Norge. Her har de det sosialt, og de utveksler råd og erfaringer. Det er bra for integreringen og felleskapet. Og så er naturen gratis. Det beste i livet er jo gratis.

Navn: Mehdi Maghsoudi

Alder: 54 år

Familie: Skilt, har to barn. 

Kommer fra: Iran, men har bodd i Norge i 30 år. 

Aktuell: Ble tildelt «Årets Ildsjel» på DNT Oslo og Omegns høstmøte for sitt store engasjement i foreningen som turleder og dugnadsmedarbeider. 

Foto: Line Hårklau

Lyst til å være med Mehdi på tur? Han er ofte å se på de internsajonale turene: