FRIVILLIGHETENS ÅR: Møt våre dugnadshelter

2022 er Frivillighetens år og det viktigste nyttårsforsettet for i år er å engasjere seg i frivilligheten. Uten den stopper Norge.

DNT er Norges største frivillige friluftsorganisasjon. Arbeidet som gjøres av frivillige hos oss – over 800 000 timer hvert eneste år – er et godt eksempel på frivillighetens bidrag til samfunnet. DNT Oslo og Omegn alene står med hele 112 000 dugnadstimer årlig. 

Når vi spør våre frivillige om hvorfor de gir av sin tid er det ofte egenverdien av arbeidet de trekker frem. De bidrar ikke først og fremst for å hjelpe oss i DNT. De er frivillige fordi de liker oppgavene, fordi de kommer seg ut på tur, eller fordi de får oppleve fjellet, gjenoppdage nærskogen, eller lage et nytt turtilbud de selv har ønsket seg. Og ikke minst bidrar de fordi det sosiale fellesskapet som oppstår mellom de frivillige gir glede og energi.

Har du ikke tid til å være frivillig kan du likevel bidra. Fortsett å støtt opp under de frivillige organisasjonene du er medlem i, eller meld deg inn i en ny!

I Frivillighetens år vil vi presentere våre frivillige som legger til rette for fine naturopplevelser. Vi har 4000 km merkede sommer-ruter i fjellet, 2500 km merkede stier i Marka og 2000 km merkede kvisteløyper i fjellet. I 2020 hadde vi over 2000 arrangement til tross for koronaens inntog. Det ble lagt ned utrolige 102 825 dugnadstimer midt i en pandemi. Det er takket være våre frivillige at vi kan opprettholde den enorme infrastrukturen som ligger der tilgjengelig for allmennheten. 

Klopplegging i Lillomarka.
Klopplegging i Lillomarka. Foto: Stian Opsahl

Vil senke terskelen for å få folk ut i Marka

I Oslomarka har vi over 250 stiryddere som jobber og står på for at oslofolk lettere skal komme seg ut og bruke naturen. Nils Magnus Øverbye er en av disse som står på for å legge til rette for at alle skal kunne ferdes i Marka. 77-åringen fra Oslo er vokst opp med å ferdes mye i naturen og er nå en av de ansvarlige for stidugnadene i Lillomarka. 

– Jeg synes det gir mening til livet mitt etter arbeidslivet. Jeg har alltid sett at det har vært viktig å få folk ut i naturen. Det gir mye glede og positive følelser. Glede av livet ved å være ute i naturen, rett og slett, sier Øverbye.

En av hovedmotivasjonen til Øverbye er å senke terskelen for Oslos befolkning for å komme seg ut i Marka. 

– Å gjøre den opplevelsen mindre vanskelig å nå er et av målene. At stiene, merkingen og skiltene er så gode at folk våger seg ut i Marka, for det er faktisk mange som er redde for å gå seg vill. Så selv om de fleste av oss voksne er godt kjent her så er det veldig mange som er takknemlige, ikke minst av de nye som kommer til landet. At de våger seg ut i Marka og ser hvilke muligheter som er der via stisystemene og skiltene. 

Han har fort lagt merke til at gangbanene er et populært innslag i Marka. 

– Vi får mye ros for gangbanene for det er veldig populære å gå på. Det gjør det lettere å komme til, å komme inn. Folk registrerer at vi gjør en innsats, hver gang det er folk som paserer oss når vi jobber i Marka får vi bare gode ord og klapp på skuldra. Det synes jeg er veldig stas, sier han og legger til: 

– Samtidig sparer vi myrene for mye slitasje. Da konsentreres all trafikken på gangbanene, for det er mye mer fristende å gå på tørre gangbaner enn den bløte myra. Da får myra sjansen til å reetablere seg og bli som den opprinnelig var. 

– Ville aldri klart dette uten de frivillige

Dag Olav Brækkan er ruteansvarlig for Marka og naturforvalter i DNT Oslo og Omegn. Han er klar på at man aldri kunne opprettholdt den infrastrukturen DNT har i dag uten de frivillige. 

– Det praktiske arbeidet med stiene, skilting, merking og rydding utføres i sin helhet av dugnadsfolk her i Oslo. Det er over 250 frivillige som er i sving i Oslo og gamle Akershus. Vi har frivillige som holder på hele året med å finpusse, rydde og gjøre stiene gode å ferdes på. Uten den uverderlige innsatsen ville det ikke vært mulig å opprettholdt den standarden og omfanget på tilbudet man har i Oslo i dag, sier Brækkan og legger til:  

– Oslo kommune hadde nylig en undersøkelse som viser at et stort flertall av befolkningen i Oslo bruker Marka, stiene og skiltingen hyppig. Det er noe som gir oss trygghet i at det vi gjør blir gjort på en god måte.

Han er full i lovord om Nils Magnus Øverby og resten av de frivillige i Lillomarka. 

– De frivillige i Lillomarka er rett og slett veldig dyktige. De har stor lokalkunnskap og kjenner området godt. De tar initiativ til mye og følger opp arbeidet på en god måte. De gjør at det senker terskelen for at de som bor i området og store deler av Oslos befolkning får oppleve den flotte Lillomarka. Lillomarka er blitt et regionalt turomårdet og det er viktig at den forvaltes på en god måte, og det gjør det så absolutt av de frivillige, konkluderer Brækkan.

Nils Magnus Øverby tar seg en velfortjent hvil etter klopplegging i Lillomarka.
Nils Magnus Øverby tar seg en velfortjent hvil etter klopplegging i Lillomarka. Foto: Stian Opsahl