Åpning av Historisk rute: Ferdselsvegen over Kamperhamrane

Fra øst i Skjåk til vest i Stryn går stien over Kamperhamrane.
Fra øst i Skjåk til vest i Stryn går stien over Kamperhamrane. Foto: Anne Rudsengen

Den gamle ferdselsvegen over Kamperhamrane har vært lite i bruk i lang tid. Nå er de gamle steintrappene og hellegangane restaurert slik at flere kan følg ie de historiske fotefarene fra Skjåk til Stryn. Bli med på

åpningsarrangementet  31.juli

:  Oppmøte for turfolket på parkeringsplassen ved Sunndalen gård kl. 10. Tur opp Kamperhamrane og markering på Sunndalssetra kl. 15.

Program for åpningen:

Kl. 10.00Oppmøte for turfolket på parkeringsplassen ved Sunndalen gård

Tur opp Kamperhamrane (til varden før vannet på andre siden av toppen). Medbrakt matpakke og drikke.

                             Kl. 15.00       Markering på Sunndalssetra. Enkel servering (flatbrød og spekemat). Kulturelt innslag. Avduking av                                              iformasjonstavle på setra.

En av de eldste ferdsesvegene over fjellet mellom øst og vest

Ferdselsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom Øst- og Vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover fjellet gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ruta går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane, der det er gamle oppmurte steintrapper. Disse trappene ble restaurert i 2013.

Gikk over Kamperhamrane med flere hundre griser hver vår

De oppmurte steintrappene over selve Kamperhamrane er imponerende, og det sies at det er 3000 trappetrinn opp til det høyeste punktet. Steintrappene er ikke datert, men at de har blitt bygget for å vise veien over fjellet for mange hundre år siden er det liten tvil om. På toppen av Kamperhamrane begynner de store, flotte steinvardene opp som viser veien østover. Disse er etter alt å dømme minst like gamle som trappene. Flere av vardene har navn, som «Haakon Adelsten» og «Store-Rasmus». 


Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til Østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen.Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store Røros-mart’n, mens Gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjelden var det frierferder over fjellet - gamle bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler, ifølge lokalhistoriewiki.no

Hvorfor Historiske vandreruter?

 "Historisk vandreruter" er et samarbeid mellom Riksantikvaren, DNT og DNT Oslo og omegn, og lokale krefter i områdene. Målet med prosjektet er å øke kjennskap til og bruk av gamle ferdselsruter med kulturhistorisk verdi og friluftslivskvaliteter. Gjennom tilrettelegging og god informasjon håper vi å bidra til at gamle ferdselsveier vil bevares for fremtiden på en god måte. Les mer om rutene og prosjektet på www.historiskevandreruter.noFra uminnelige tider, helt fra vi fikk bosetting i Norge, har det vært ferdsel både til lands og til vanns. Ferdselen gikk over breer og fjellvidder, gjennom skoger og på sjøen - mellom bygder, grender, byer og gårder. I skogen og på fjellet kan man se minner fra de

gamle ledene og transportveiene, slik som ridestier, enkle murer eller hulveier slitt ned i terrenget. De viktigste rutene var merket med steiner, staker og varder, og det ble bygd bruer og vadesteder for å lette framkommeligheten.

Mange av de gamle ferdselsveiene er ikke lenger i bruk, og lite synlig i terrenget. Likevel er det mange spor å finne etter de gamle rutene. En stor del av ferdselsveiene er i dag i bruk som turstier i rutenettet til DNT, og bevares derfor gjennom ferdsel og skjøtsel. Les om de historiske vandrerutene på UT.no.

På land ved Kamperhamrane på overgangen til Skjåk.
På land ved Kamperhamrane på overgangen til Skjåk. Foto: DNT

Skrevet av Siri G. Bekkhus 27. juli 2015