Da kvinnene erobret fjellet

En kvinne bæres over en elv i 1914.
En kvinne bæres over en elv i 1914. Foto: anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

I 1884 løftet pioneren Therese Bertheau skjørtet og gikk sin første tur i Jotunheimen. Hun og hennes samtidige la grunnlaget for kvinnenes inntog i friluftslivet.

I år fyller DNT 150 år. I denne artikkelen får du lære mer om kvinnenes posisjon i DNT gjennom 150 år.

I det norske friluftslivs barndom ble kvinner sett på som umoralske hvis de gikk på ski. De måtte kjempe for sin rett til å gå uten stramme korsetter, og ingen protesterte da eldre kvinner uttrykte sin avsky mot yngre kvinner med eplerøde kinn slik:

«At en dame med nogen estime for sig selv kan tillate sig at optræ med et saa uestætisk, saa derangert ydre som fotvandrerskene. Det er og har alltid været mig – en uløselig gaate.»

Merkverdigheter

Noen kvinner gikk foran og åpnet opp naturen for hundretusenvis av andre, men de ble da også sett på som naturhistoriske merkverdigheter.

Ærbare og fornemme Catarina Kølle vandret som regel alene gjennom deler av Norge og helt til Italia i årene fra 1836 til 1858. På hodet hadde hun «kyss-meg-om-du-kan»-kyse, et hodeplagg som stakk langt frem rundt hele hennes ansikt og gjorde det vanskelig å komme til for den som ønsket seg et kyss. Skjørtet var til midt på leggen, et uvanlig og dristig valg på den tiden. I håndvesken bar hun med seg en pistol til beskyttelse mot hunder. Ble hun spurt om hun ikke var engstelig for å gå alene, svarte hun: «Aak nei, far, jeg er saa styg at der er ingen som vil røre mig.»

Først på toppen

En ting var å vandre. Enda større vederstyggelighet var det å oppleve kvinner som klatret. I en artikkel i Turistforeningens årbok fra 1887 står det i klartekst:

«Lad – uden avindsyke – herrene beholde tindebestigernes triumfer.»

Therese Bertheau er den legendariske lærerinnen fra Oslo som ga blaffen i hva mennene mente. Hun besteg Store Skagastølstind sammen med Andreas Saxegaard, Antoinette Kamstrup, I. Aarestrup og Torstein Røine i 1894, i bukser. Skjørtet skal hun ha kastet bak en stein på veien opp, men det var raskt tilbake da hun skulle fotograferes for bragden. Likevel ble hun stadig kritisert for å ha gått i bukser, ikke hyllet for å være den første kvinne i Norge til å bestige 30 tinder og vandre på bre. For den som lurer på hvor det ble av Antoinette som var med følget ut fra Turtagrø: Hun fulgte sine venner til Bandet og ventet der, for hun hadde lovet sine foreldre ikke å bestige Storen.

Friluft og kvinnesak

Så langt er Kølle og Bertheau nevnt, men hvilke andre kvinner var tidlig ute med å nyte livet i friluft?

På en kafé i Oslo sentrum møter vi professor Kirsti Pedersen Gurholt, ansatt ved Norges idrettshøgkole. Hun har i flere år forsket på sammenhengen mellom kvinnesakskvinnene på slutten av 1800-tallet og de første friluftskvinnene.

– Mange kilder gjentar at de kvinnelige pionerene på andre samfunnsfelt også var engasjerte i friluftsliv. De var velutdannede, oppegående og opptatt av å følge med i en tid da det å gå på tur i fjellheimen ble moderne, sier Gurholt, som baserer forskningen sin på biografier, digitale arkiver og magasiner.

Når temaet kvinner og friluftsliv settes på agendaen i boken «The Palgrave International Handbook of Women and Outdoor Learning» i 2018, bidrar Gurholt med et kapittel om de aller første kjente friluftskvinnene.

Blant dem er Gina Krog. Hun stiftet Norsk Kvinnesaksforening og kjempet for kvinners stemmerett, hun klatret i fjell og var på tur i Jotunheimen med gode venner, blant dem Wilhelm Keilhau.

– Vi har ikke funnet noen bilder av Krog i naturen, men en viktig kilde, Anna Caspari Agerholt, skriver om henne i sin avhandling fra 1937, forteller Gurholt.

Agerholt skriver at Krog gikk i Karl Johans gate og var: «så frisk, så rank og fornem i sin holdning. Hun var friluftsmenneske, drev med svømming og skøiteløp; hun var blandt de første damer som gikk fotturer i Jotunheimen, var endog tindebestigerske».

Gina Krog skrev selv i 1894: «Paa den anden side begynder friluftsliv og sport, især vintersport, der maaske vil styrke den yngre slægt mere end noget andet, at komme i høi kurs blant kvinderne her hjemme».

I 1952 hadde kvinnene kastet skjørtet på tur, og nøt gjerne en cigaret i det fri.
I 1952 hadde kvinnene kastet skjørtet på tur, og nøt gjerne en cigaret i det fri. Foto: Mittet

Søkte glede og livslyst

Gina Krog var ikke alene. Sangerinnen Eva Sars Nansen – kona til Fridtjof – var også glad i å være ute. Spesielt ivret hun for turer på ski, en aktivitet som var lite utbredt blant kvinner.

Nyttårsaften 1890 skal Fridtjof og Eva ha vært på skitur helt opp til Høgevarde på Norefjell, og de kom ned til klokkergården i Eggedal vel etter midnatt. Folk undret seg over hva slags folk som var ute og fartet på denne tiden av året og la merke til personen som satt og sov i en stol.

«Han er nok trøit, den vesle guten du har med dig», skal klokkeren ha bemerket overfor Nansen. Gutten var Eva, og bemerkningen viser at hun var kledd som en gutt. Mange så på kvinnelige skiløpere som umoralske. Dette vakte så ubehagelige følelser i Sars Nansen at hun i 1893 skrev et debattinnlegg i VG, der hun fremholdt at skigåing handler om glede og livslyst, og at det er langt fra umoralsk.

– Hva drev disse første friluftskvinnene?

– Jeg tror at drivkraften var sammensatt: livslyst, bevegelseslyst, opplevelseslyst. Dessuten ønsket de å være med på det som var nytt i tiden og fremme kvinners deltakelse og innflytelse i samfunnslivet, sier Gurholt.

Syklet i bukseskjørt

Politiker, fabrikksjef og kvinnesaksforkjemper Betzy Kjelsberg var også mye på tur. Seksbarnsmoren arbeidet på sin manns kontor, brukte bukseskjørt og syklet gjerne når hun agiterte for kvinners stemmerett. Det var uhørt på slutten av 1800-tallet. Brydde hun seg? Neppe. Betzy Kjelsberg besteg Galdhøpiggen og er den første kvinne som klatret Kolåstind på Sunnmøre. Om vinteren gikk hun gjerne på ski i Drammensmarka. Betzy viste at friluftsliv og mosjon var sunt, og hun påpekte med sin livsstil at kvinner ikke måtte utestenges fra noe i samfunnet, ei heller det gode liv. Kvinner gikk i fjellet. Og mange ønsket dem velkommen, slik Emanuel Mohn skriver i 1873.

«… selv om man i kvindeselskab føler sig mindre fri tilfjelds, selv om man nødes at gaa langsommere (…) saa har man det igjen paa saa mange maader, først og fremst i det hyggelige selskab og for det andet – man er fri alt madstel. Og for det tredje har man den bevisthed, at man gjør en god gjerning, ja næsten udfører en plikt.»

Men kvinnenes bekledning var det ingen som våget å gi anvisninger, inntil personer som Gina Krog tok på seg utfordringen. Som redaktør i tidsskriftet Nylænde satte hun i 1887 på trykk bilde av den såkalte turistreformdrakten, et langt skjørt med en bukse under som kunne brukes ute på tur. Nederst hadde skjørtet en kant man kunne kneppe på og av. Det samme skjedde i USA og rundt om i Europa, men ifølge Gurholt var det særegne ved den norske turistreformdrakten at den hadde et sportslig preg. Den var egnet til bruk ute på tur. Etter hvert fikk Krog og hennes meningsfeller støtte av leger, og klesstilen blant overklassekvinner endret seg, til tross for karikaturtegninger i avisene som viste maskuline kvinner i reformdrakt.

– Kvinnesakskvinnene bidro til en reform av klesdrakten. På den tiden var kvinners påkledning så stram at de ikke kunne puste og knapt bevege seg, sier Gurholt.

Hennes Majestet dronning Sonja besteg Galdhøpiggen i  1976, og det ble starten på et forrykende friluftsliv med besøk på fjelltopper og DNT-hytter i hele Norge.
Hennes Majestet dronning Sonja besteg Galdhøpiggen i 1976, og det ble starten på et forrykende friluftsliv med besøk på fjelltopper og DNT-hytter i hele Norge. Foto: Johan Brun

Inne i manntallet

Statistikken gir et visst inntrykk av veksten av kvinner i fjellet. Da DNT ble stiftet i 1868 var det 223 medlemmer, av disse var 12 kvinner. Blant de første medlemmene var baronesse Wedel Jarlsberg og lady Dalton, men om de noensinne gikk i fjellet, vites ikke. Sakte, men sikkert har antall kvinner i manntallet økt. I 1885 var det 57 kvinnelige medlemmer, mens det på 1940-tallet var oppe i flere tusen. I juli 2017 var det 143 887 kvinner, mot 144 837 menn

som utgjorde DNTs medlemmer.

– Andelen kvinnelige medlemmer har økt mye de siste 15–20 årene, sier Marianne Rønning ved Medlemsservice i DNT. Hun har laget statistikken og fulgt med på medlemsutviklingen i hele denne perioden.

– Det har alltid vært damer på tur, men nå er det nesten like mange kvinner som menn blant medlemmene.

Dronningene på tur

Fra starten av 1900-tallet og fram til 1980-tallet er det et langt sprang i tid. Kvinner fikk adgang til universiteter i 1882 og stemmerett i 1913, men hvilken plass kvinner flest hadde i friluftslivet inn i det nye århundret, er lite utforsket, ifølge Gurholt.

Fra 1920-tallet og fram til 2. verdenskrig ble det gitt ut tre store bøker om friluftsliv i Oslomarka og to om Oslofjorden. Stort sett er alle artiklene ført i pennen av menn. Det samme gjelder DNTs årbøker fra denne perioden. Av kvinner som har gått over i historien som aktive innen friluftsliv, er botaniker og naturverner Hanna Resvoll-Holmsen, motstandskvinne og naturverner Sonja Barth og Wanny Wolstad, første fangstkvinne på

Svalbard. Disse tre hadde naturen som sitt virke og sin glede. I tillegg har dronning Sonja gjort en enestående innsats i å fremme friluftslivets sak og norsk natur gjennom sine årlige fjellturer siden midten av 1970-tallet, gjerne sammen med Dronning Margrethe av Danmark.

«… nå er det nesten like mange kvinner som menn blant medlemmene.»

– Klisjeen er at kvinnene stod hjemme med kjøttkakene og gjorde klar søndagsmiddagen til far kom hjem fra skitur, påpeker Gurholt.

– Virkeligheten var mer mangfoldig. Det fins mange bilder av kvinner på tur i den perioden, men at de holdt på med friluftsliv for sin egen del, er ikke grundig dokumentert.

DNT har alltid vært åpen for kvinnelige medlemmer, men fram til 1960-tallet var det å sitte i styret forbeholdt mennene. Første kvinnelige styremedlem i DNT var Sigrid Wisløff, så sent som i 1979. Før henne hadde Therese Bertheau også vært med i styret, men bare som varamedlem. Hun fikk ikke innkalling til et eneste styremøte. DNTs første kvinnelige styreleder var Pernille Rød Larsen i perioden 2004–2006.

På 1970-tallet kunne kvinner kle av seg på solvarme sommerdager, og gå i fjellet i shorts og solliv.
På 1970-tallet kunne kvinner kle av seg på solvarme sommerdager, og gå i fjellet i shorts og solliv. Foto: Toralf Lyng

Snart flere kvinner enn menn

Gurholt begynte som forsker på 1980-tallet. Statistikken fra den tiden viser at kvinner drev med færre aktiviteter ute enn menn. De brukte mindre tid på friluftsliv og holdt seg stort sett i nærnaturen – som oftest sammen med familien. I dag er kvinner nesten like aktive som menn, ifølge levekårsundersøkelser og Stortingets friluftsmelding fra 2016. Moderne, kvinnelige rollemodeller har kommet til og inspirerer yngre kvinner til friluftsaktiviteter. Ragnhild Amundsen var første kvinne opp Trollveggen i 1979. Amundsen revolusjonerte mannsbastionen Norsk Tindeklub da hun ble deres første kvinnelige leder i 2008, 30 år etter at foreningen åpnet for kvinnelige medlemmer.

Monica Kristensen ledet en ekspedisjon til Sydpolen langs Roald Amundsens gamle rute i 1986–1987, og Liv Arnesen skapte internasjonale overskrifter da hun som verdens første  kvinne gikk alene til Sydpolen i 1995, uten støtte eller forsyninger. Hun var 41 år og hadde drømt om turen siden hun var barn og gjestet Fridtjof Nansens hus på Lysaker.

– Hvorfor tok det så mange år å komme dit?

– Jeg hadde gutteinteresser, noe jeg ikke kunne dele med venninnene mine. De drømte om kjekk mann og enebolig, jeg ville på ski til Sydpolen, forteller Arnesen.

– Hvem var rollemodellene dine?

– Moren min var tøff på ski. Hun stod ikke hjemme og laget middag på søndagene, men var alltid med på tur og satte utfor de bratteste bakkene. Kunne hun, så kunne jeg. Også historien om Madam Curie, hun som fikk studere og gjøre ting bare menn hadde gjort før henne, inspirerte. For øvrig var det ingen kvinnelige friluftsforbilder. Jeg jaktet på biblioteket etter bøker om emnet, men fant bare titler som «A mor på ski».

– Å ja?

– Jeg leste feil, det var amor på ski – kjærlighetsromaner om damer som faller i løypa og blir plukket opp av kjekkaser.

Moderne kvinner

I 1988 var Brit Elin Skogseide og Rita Moen de første kvinnene til å gå Norge på langs. Siden har flere fulgt etter, også alene. Cecilie Skog har besteget Mount Everest, K2, Sydpolen og Nordpolen, designer turutstyr for barske damer og holder foredrag om bragdene sine – til inspirasjon og glede for nye generasjoner unge jenter. Og dagens kvinner tar det som en

selvfølge at bh-en er i ull og at goretexjakka har innsving, at fjellstøvlene kommer i damestørrelse og at sekken er tilpasset hennes rygg.

– Fortsatt er det et flertall menn som drar på de ekstreme turene, men kvinnene er underveis. Det burde egentlig ikke være så rart, sier Liv Arnesen.

– Å gå på tur er det gode liv, for alle.

Artikkelen er publisert i DNTs årbok 2017. 

KILDER:

«Tourist and Sport Reform Dress, Friluftsliv, and Women’s Right to Vote in Norway, 1880–1913» av Kirsti Pedersen Gurholt. «Den norske kvinnebevegelses historie», av Anna Caspari Agerholt, Gyldendal. «Norske Kvinders Retslige og Sociale Stilling» av Gina Krogh, Kristiania: Aschehoug. «Inspektøren som stakk hodet frem», av Hanne Marie Johansen, amanuensis ved

Senter for kvinne- og kjønnsforskning. «Klær i fjellet» av Astrid Bugge, DNT årbok 1968

Liv Arnesen var førstse kvinne i verden som gikk på ski alene til Sydpolen. Først gikk hun på ski over Grønland, der dette bilder er hentet fra.
Liv Arnesen var førstse kvinne i verden som gikk på ski alene til Sydpolen. Først gikk hun på ski over Grønland, der dette bilder er hentet fra. Foto: Julie Maske